"What? Whats the matter?" Anyone would think you've just told Mum you're deaf or something?"
Excellent!
onsdag 26. desember 2007
Coming Out
"What? Whats the matter?" Anyone would think you've just told Mum you're deaf or something?"
Excellent!
onsdag 19. desember 2007
Vakre Bøkeskogen!
Nå var det en stund siden sist jeg har skrevet her.. Logisk nok, siden jeg har vært på Ål på styrekurs mm. i det siste.
Har denne uka begynt å gå tur med hunden til en venninne av mamma, siden hun er mye syk og ikke får gitt den nok mosjon. I grunnen en ordning alle tjener på, hun slipper dårlig samvittighet, hunden (Bonita) får lekt seg og få ut litt pepp, og jeg får det dagslyset jeg trenger.
I går var en spesielt herlig dag her i Larvik, med -9 grader og krystallklar himmel. Tok en del bilder (med mobilen, så kvaliteten er så som så) som jeg gjerne vil dele.
I Larvik finner man Norges eneste, og verdens nordligste, rene Bøkeskog. Dette var landets første offentlige friområde, og har lysløyper og merkede stier i kilometervis. Her finnes uutgravde gravhauger fra jernalderen, og om våren dekkes hele bakken av et hvitt teppe med hvitveis. Skogen kalles også for byens storstue, og i hjertet av skogen finner man Farris-vannet.
Først må vi komme oss til skogen. Jeg bor 5 minutter å gå fra Bonita, og derfra igjen er det 5-10 minutter til Bøkeskogen (avhengig av hvor mye hun vimser og napper i båndet :P)
Fontenen utenfor biblioteket
Bonita er veldig glad i is og vann, og har lyst til å hoppe ut i fontenen
Bonita i Badeparken. Det har aldri vært noe vann her, men før i tiden var det offentlig bad.
Kultursenteret/kulturskolen
Endelig i Bøkeskogen!
*Snuse* Har det passert noen kjekke mannehunder her tro?
Vinterland!
Jada, jeg er med jeg og.
Dette er da en èn meter dyp grøft, fylt med vann, is og løv. Gjett hvem som prøvde å hoppe uti?
Hva er det Eivor holder på med hele tiden? *snuse på*
Ta bilde av meg også da! Se, jeg KAN stå stille!
...men får være måte på hvor lenge jeg gidder det, da!
Bambi på isen! Dette var gøy!
Frossent Farris-vann
Leke med pinne? Oooooi! Hvor ble det av den?
Farris
Fra vinterland....
...til trolsk høststemning bare 50 meter unna!
Her badet jeg ofte som liten. Frista lite på denne årstiden...
En hodeløs fugl vi fant... Katter på ferde? Det var ihvertfall ikke Bonita.
Og så var vi igjen i vinterland! Dette er en ridesti jeg brukte mye da jeg drev med hest. Nå er vi mer enn 3 km inn i skogen.
Enda et blinkskudd av Bonita. Ikke lett å få den bikkja til å stå i ro, altså!
Nå har vi gått 4 km, og her deler 6-kilometeren og 10-kilometeren seg. Skal vi nøye oss med 2 km til, eller gå enda 6? Ble til at vi valgte det korteste alternativet, begynte å skumre.
Ja, jeg henger fremdeles med :)
30 cm dyp kunstsnø. De kjørte opp skisporene akkurat mens vi gikk der. Glad det bare var snakk om å følge denne løypa et par hundre meter, for der var det TUNGT å gå. Hvertfall for oss stakkarer med bare 2 bein.
På det første av disse to bildene er vi egentlig for dypt inn i skogen til at vi fortsatt er i Bøkeskogen. Du ser det er grantrær, i motsetning til på det siste bildet med høye bøketrær. Herlige variasjoner i løpet av turen!
Har denne uka begynt å gå tur med hunden til en venninne av mamma, siden hun er mye syk og ikke får gitt den nok mosjon. I grunnen en ordning alle tjener på, hun slipper dårlig samvittighet, hunden (Bonita) får lekt seg og få ut litt pepp, og jeg får det dagslyset jeg trenger.
I går var en spesielt herlig dag her i Larvik, med -9 grader og krystallklar himmel. Tok en del bilder (med mobilen, så kvaliteten er så som så) som jeg gjerne vil dele.
I Larvik finner man Norges eneste, og verdens nordligste, rene Bøkeskog. Dette var landets første offentlige friområde, og har lysløyper og merkede stier i kilometervis. Her finnes uutgravde gravhauger fra jernalderen, og om våren dekkes hele bakken av et hvitt teppe med hvitveis. Skogen kalles også for byens storstue, og i hjertet av skogen finner man Farris-vannet.
Først må vi komme oss til skogen. Jeg bor 5 minutter å gå fra Bonita, og derfra igjen er det 5-10 minutter til Bøkeskogen (avhengig av hvor mye hun vimser og napper i båndet :P)
Fontenen utenfor biblioteket
Bonita er veldig glad i is og vann, og har lyst til å hoppe ut i fontenen
Bonita i Badeparken. Det har aldri vært noe vann her, men før i tiden var det offentlig bad.
Kultursenteret/kulturskolen
Endelig i Bøkeskogen!
*Snuse* Har det passert noen kjekke mannehunder her tro?
Vinterland!
Jada, jeg er med jeg og.
Dette er da en èn meter dyp grøft, fylt med vann, is og løv. Gjett hvem som prøvde å hoppe uti?
Hva er det Eivor holder på med hele tiden? *snuse på*
Ta bilde av meg også da! Se, jeg KAN stå stille!
...men får være måte på hvor lenge jeg gidder det, da!
Bambi på isen! Dette var gøy!
Frossent Farris-vann
Leke med pinne? Oooooi! Hvor ble det av den?
Farris
Fra vinterland....
...til trolsk høststemning bare 50 meter unna!
Her badet jeg ofte som liten. Frista lite på denne årstiden...
En hodeløs fugl vi fant... Katter på ferde? Det var ihvertfall ikke Bonita.
Og så var vi igjen i vinterland! Dette er en ridesti jeg brukte mye da jeg drev med hest. Nå er vi mer enn 3 km inn i skogen.
Enda et blinkskudd av Bonita. Ikke lett å få den bikkja til å stå i ro, altså!
Nå har vi gått 4 km, og her deler 6-kilometeren og 10-kilometeren seg. Skal vi nøye oss med 2 km til, eller gå enda 6? Ble til at vi valgte det korteste alternativet, begynte å skumre.
Ja, jeg henger fremdeles med :)
30 cm dyp kunstsnø. De kjørte opp skisporene akkurat mens vi gikk der. Glad det bare var snakk om å følge denne løypa et par hundre meter, for der var det TUNGT å gå. Hvertfall for oss stakkarer med bare 2 bein.
På det første av disse to bildene er vi egentlig for dypt inn i skogen til at vi fortsatt er i Bøkeskogen. Du ser det er grantrær, i motsetning til på det siste bildet med høye bøketrær. Herlige variasjoner i løpet av turen!
mandag 3. desember 2007
SAD - Seasonal Affective Disorder
...eller SesongAvhengig Depresjon på norsk, bedre kjent som vinterdepresjon.
Symptomene melder seg for de flestes vedkommende på høsten eller tidlig vinter når dagslyset minker. Typiske symptomer er mangel på energi og tiltak, tretthet og økt søvnbehov (man sover lengre uten å bli utvilt), økt matlyst med vektøkning og en spesiell trang etter ’søtsaker’, liten sosial aktivitet og en generell følelse av utilpasshet og depressive tanker. Hos noen finner man et rent tretthetssyndrom uten andre depressive symptomer. Depresjonssymptomene øker ofte med alderen.
De aller fleste mennesker sliter litt i mørketiden, men de trenger ikke å ha en behandlingstrengende vinterdepresjon av den grunn. Faktisk rapporterer kun 8 - 9 prosent av befolkningen at de ikke reagerer på mørketiden. Det betyr at over 90 prosent har en motsatt reaksjon. Dette er normalt i vår del av verden. Når høsten og vinteren kommer, gjenspeiles hele naturen av dette. Noen dyr tilbringer sogar hele denne tiden i dvale, for så å våkne opp til nye aktiviteter når lyset igjen er tilstrekkelig sterkt. For mennesker med vinterdepresjoner, vil problemene være så store at hele livsførselen endres. Dette kan påvirke dem både i privatlivet og på arbeidet. For enkelte blir disse problemene så dominerende at man anser livet for uutholdelig og meningsløst.
Den beste behandlingen mot SAD er lysterapi. Jeg har min egen lille snertne lyslampe, og sitter foran den 1/2 - 2 timer hver morgen, alt utifra hvor god tid jeg har. Og det hjelper. Men ikke nok.
Jeg vet ikke når jeg begynte å reagere på mørketiden, men det er 4 år siden det ble virkelig ille. De siste 4 årene har jeg prøvd diverse tabletter for å få nok søvn, alt fra allergitabletter som gir tretthet som bivirkning, til innsovningstabletter og antidepressiva.
Innsovningstabletter er det som har gitt meg best effekt, men hittil har jeg ikke klart å finne noe som ikke gir meg hang-over hele neste dag. Så enten om jeg har knasket piller eller ikke, trøtt og sliten har jeg vært samme hva, uansett om jeg har sovet godt eller ikke.
På det verste har jeg gått 3-4 måneder uten å føle at jeg har sovet, jeg har bare ligget og hvilt gjennom hele natten. Har jeg vært heldig har jeg sovnet i 4-5 tiden, men det hjelper ikke mye når man må opp kl 7 for å gjøre seg klar til skolen.
Når våren kommer, blir jeg "meg selv" igjen, jeg begynner å nyte livet og jeg får overskudd og energi. Jeg får sove, og døgnrytmen blir normal igjen.
Vi er såvidt kommet inn i desember, og vi er gått inn i årets mørkeste tid, og i år sliter jeg mer enn før. I september og oktober var jeg optimist, for det virket til at jeg var mindre plaget enn tidligere år, men plutselig for noen uker siden slo det til med et brak.
Har vært hos legen idag og fått resept på enda en type innsovningstabletter, og jeg krysser fingrene for at denne typen passer til meg, at jeg slipper hang-over.
Jeg vil ikke holde det hemmelig at jeg har det tøft om vinteren, det har jeg prøvd og det funka dårlig. Derfor velger jeg å skrive dette blogginnlegget, jeg tror det er bedre at du og andre som kjenner meg vet litt om hvordan jeg har det om vinteren. Å ikke få sove gjør mye med et menneske.
Mens jeg venter på våren har jeg en bønn til alle kjente som leser dette; Bær over med meg!
Søtsuget jeg får om vinteren er 10 ganger verre enn søtsuget jeg får av PMS, så hvis jeg tar den siste sjokoladebiten i skålen uten å spørre om noen andre vil ha den, eller glemmer å dele sjokoladen min med deg, unnskyld!
Hvis jeg er trøtt, sur og sliten, tilgi meg. Som regel innser jeg i ettertid at jeg har vært sur, og i såfall er du garantert en unnskyldning. Hvis jeg ikke innser det, så har du lov å si det til meg.
Selv om jeg trekker meg unna sosiale aktiviteter, vær så snill, ikke slutt å invitere meg, for jeg setter utrolig stor pris på det. Det jeg trenger mest for å komme meg gjennom vinteren er venner, venner som viser meg at de er der selv om jeg ikke orker å være en venn tilbake. Konfroter meg med det hvis du får et problem med meg, istedet for å trekke deg unna, for det har ingenting med deg å gjøre!
Glad i dere alle!
Symptomene melder seg for de flestes vedkommende på høsten eller tidlig vinter når dagslyset minker. Typiske symptomer er mangel på energi og tiltak, tretthet og økt søvnbehov (man sover lengre uten å bli utvilt), økt matlyst med vektøkning og en spesiell trang etter ’søtsaker’, liten sosial aktivitet og en generell følelse av utilpasshet og depressive tanker. Hos noen finner man et rent tretthetssyndrom uten andre depressive symptomer. Depresjonssymptomene øker ofte med alderen.De aller fleste mennesker sliter litt i mørketiden, men de trenger ikke å ha en behandlingstrengende vinterdepresjon av den grunn. Faktisk rapporterer kun 8 - 9 prosent av befolkningen at de ikke reagerer på mørketiden. Det betyr at over 90 prosent har en motsatt reaksjon. Dette er normalt i vår del av verden. Når høsten og vinteren kommer, gjenspeiles hele naturen av dette. Noen dyr tilbringer sogar hele denne tiden i dvale, for så å våkne opp til nye aktiviteter når lyset igjen er tilstrekkelig sterkt. For mennesker med vinterdepresjoner, vil problemene være så store at hele livsførselen endres. Dette kan påvirke dem både i privatlivet og på arbeidet. For enkelte blir disse problemene så dominerende at man anser livet for uutholdelig og meningsløst.
Den beste behandlingen mot SAD er lysterapi. Jeg har min egen lille snertne lyslampe, og sitter foran den 1/2 - 2 timer hver morgen, alt utifra hvor god tid jeg har. Og det hjelper. Men ikke nok.
Jeg vet ikke når jeg begynte å reagere på mørketiden, men det er 4 år siden det ble virkelig ille. De siste 4 årene har jeg prøvd diverse tabletter for å få nok søvn, alt fra allergitabletter som gir tretthet som bivirkning, til innsovningstabletter og antidepressiva.
Innsovningstabletter er det som har gitt meg best effekt, men hittil har jeg ikke klart å finne noe som ikke gir meg hang-over hele neste dag. Så enten om jeg har knasket piller eller ikke, trøtt og sliten har jeg vært samme hva, uansett om jeg har sovet godt eller ikke.
På det verste har jeg gått 3-4 måneder uten å føle at jeg har sovet, jeg har bare ligget og hvilt gjennom hele natten. Har jeg vært heldig har jeg sovnet i 4-5 tiden, men det hjelper ikke mye når man må opp kl 7 for å gjøre seg klar til skolen.
Når våren kommer, blir jeg "meg selv" igjen, jeg begynner å nyte livet og jeg får overskudd og energi. Jeg får sove, og døgnrytmen blir normal igjen.
Vi er såvidt kommet inn i desember, og vi er gått inn i årets mørkeste tid, og i år sliter jeg mer enn før. I september og oktober var jeg optimist, for det virket til at jeg var mindre plaget enn tidligere år, men plutselig for noen uker siden slo det til med et brak.
Har vært hos legen idag og fått resept på enda en type innsovningstabletter, og jeg krysser fingrene for at denne typen passer til meg, at jeg slipper hang-over.
Jeg vil ikke holde det hemmelig at jeg har det tøft om vinteren, det har jeg prøvd og det funka dårlig. Derfor velger jeg å skrive dette blogginnlegget, jeg tror det er bedre at du og andre som kjenner meg vet litt om hvordan jeg har det om vinteren. Å ikke få sove gjør mye med et menneske.
Mens jeg venter på våren har jeg en bønn til alle kjente som leser dette; Bær over med meg!
Søtsuget jeg får om vinteren er 10 ganger verre enn søtsuget jeg får av PMS, så hvis jeg tar den siste sjokoladebiten i skålen uten å spørre om noen andre vil ha den, eller glemmer å dele sjokoladen min med deg, unnskyld!
Hvis jeg er trøtt, sur og sliten, tilgi meg. Som regel innser jeg i ettertid at jeg har vært sur, og i såfall er du garantert en unnskyldning. Hvis jeg ikke innser det, så har du lov å si det til meg.
Selv om jeg trekker meg unna sosiale aktiviteter, vær så snill, ikke slutt å invitere meg, for jeg setter utrolig stor pris på det. Det jeg trenger mest for å komme meg gjennom vinteren er venner, venner som viser meg at de er der selv om jeg ikke orker å være en venn tilbake. Konfroter meg med det hvis du får et problem med meg, istedet for å trekke deg unna, for det har ingenting med deg å gjøre!
Glad i dere alle!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
