Marlee Matlin har hovedrollen i en spillefilm om - hva tror du? Jo, CI!
Denne ser spennende ut! Se trailer over.
Krysser fingrene for at den blir å få tak i i Norge :)
onsdag 7. mai 2008
Ny film med Marlee Matlin - Sweet Nothing In My Ear
tirsdag 15. april 2008
Oppdatering...
...fra den vesle vimsa som fortsatt ikke husker å bruke kameraet sitt :P
8 dager i Bergen - og ikke et eneste bilde!
Anyway... Hatt en flott tur, på tross av småproblemer.
På nattoget oppover på torsdagen var jeg utrolig heldig! Toget var helt fullt, bortsett fra setet ved siden av meg og to seter til. Noen hadde nemlig bestilt 5 billetter, men så var de plutselig bare 3 som skulle reise! Herlig!
Vel framme fredag morgen, og fant veien til Hildegunn'en :) Hun satt i siste innspurt av bacheloroppgaven sin (som skulle leveres samme dag) mens jeg dusjet og dro på besøk i Døvesenteret.
Om kvelden var jeg så heldig at jeg fikk joine tolkestudentene på deres endelig-ferdig-med-bachelor-oppgave-feiring.
Lørdagen startet jeg med å sitte på legevakta. Hadde fått øyebetennelse og det klødde så j*****. Fikk også konstatert betennelse i musklaturen i brystet (Har ikke lyst til å legge ut her på bloggen hva den skaden kom av, men bare send en mail eller noe hvis nysgjerrigheten tar livet av deg :P). Så da gikk man på øyedråper og smertestillende/betennelsesdempende. Noe som egentlig også betyr null linser, null sminke og null alkohol :P
Hadde forøvrig en "vennlig diskusjon" med legen på legevakta om hvorvidt man kan kalle seg døv når man har CI. Han mente at man ikke var døv hvis man hadde CI.
Så gikk kvelden med til vors hos Gunni's venninne Turid, eller som Gunni kalte det; "Hildegunn er ferdig med oppgaven, Turid har fått ny jobb, Eivor er i Bergen igjen og Håvard ble ikke spist av løvene i Afrika"-party!
På Scotsman senere på kvelden traff vi jammen på Jon, Øystein, Christer og den gjengen der, noe som selvfølgelig var veldig hyggelig (Jeg vet enkelte av dere leser bloggen, så jeg tør ikke si noe annet ;P)
Ellers har uken bestått av koselige spaserturer, møte med Gunni's nye flamme (og nå kjæreste *sørge for at hele verden vet det*) Jostein, tegnspråkkafé, meg som surrer med rutene på Bergensbussene som vanlig, besøk hos min noe alzheimersforvirrede farmor (hun er så søt at! "Studerer du tegnspråk? Ååååh... Hvem i familien vår er det som bruker tegnspråk, du?" ...ja, hvem er det tro?;P), øl, litt mere øl, en liten kaffekopp innimellom, kino med Ronny'en, kaffe med Åse til Ronny'en, enda mere kaffe med Denise, vorspiel i Casa de Melkeplassen, morsomme dansefyrer på studenten, mere øl, vorspiel i Erik Pontoppidansgate (jeg har sansen for det etternavnet altså!), tequila, mere Scotsman og enda mere øl. Også en liten White Russian for å toppe det hele ;)
Deretter balanserte jeg meg, kofferten min, sekken min, boksen (bøtta:P) med risboller (som jeg hadde laget i Bergen for å ta med til Hønefoss - risbollene altså, ikke boksen) og posen med vørterbrød (til min far, som han minnet meg på å kjøpe sånn ca 18 ganger hver dag) inn på toget. Hvis jeg trodde jeg skulle slippe ustraffet fra tequilaen så tok jeg tydeligvis feil. Men jeg unngikk å spy ned hele toget, i det minste.
Så gikk turen til Hønefoss og dåp - men det er en annen historie.
8 dager i Bergen - og ikke et eneste bilde!
Anyway... Hatt en flott tur, på tross av småproblemer.
På nattoget oppover på torsdagen var jeg utrolig heldig! Toget var helt fullt, bortsett fra setet ved siden av meg og to seter til. Noen hadde nemlig bestilt 5 billetter, men så var de plutselig bare 3 som skulle reise! Herlig!
Vel framme fredag morgen, og fant veien til Hildegunn'en :) Hun satt i siste innspurt av bacheloroppgaven sin (som skulle leveres samme dag) mens jeg dusjet og dro på besøk i Døvesenteret.
Om kvelden var jeg så heldig at jeg fikk joine tolkestudentene på deres endelig-ferdig-med-bachelor-oppgave-feiring.
Lørdagen startet jeg med å sitte på legevakta. Hadde fått øyebetennelse og det klødde så j*****. Fikk også konstatert betennelse i musklaturen i brystet (Har ikke lyst til å legge ut her på bloggen hva den skaden kom av, men bare send en mail eller noe hvis nysgjerrigheten tar livet av deg :P). Så da gikk man på øyedråper og smertestillende/betennelsesdempende. Noe som egentlig også betyr null linser, null sminke og null alkohol :P
Hadde forøvrig en "vennlig diskusjon" med legen på legevakta om hvorvidt man kan kalle seg døv når man har CI. Han mente at man ikke var døv hvis man hadde CI.
Så gikk kvelden med til vors hos Gunni's venninne Turid, eller som Gunni kalte det; "Hildegunn er ferdig med oppgaven, Turid har fått ny jobb, Eivor er i Bergen igjen og Håvard ble ikke spist av løvene i Afrika"-party!
På Scotsman senere på kvelden traff vi jammen på Jon, Øystein, Christer og den gjengen der, noe som selvfølgelig var veldig hyggelig (Jeg vet enkelte av dere leser bloggen, så jeg tør ikke si noe annet ;P)
Ellers har uken bestått av koselige spaserturer, møte med Gunni's nye flamme (og nå kjæreste *sørge for at hele verden vet det*) Jostein, tegnspråkkafé, meg som surrer med rutene på Bergensbussene som vanlig, besøk hos min noe alzheimersforvirrede farmor (hun er så søt at! "Studerer du tegnspråk? Ååååh... Hvem i familien vår er det som bruker tegnspråk, du?" ...ja, hvem er det tro?;P), øl, litt mere øl, en liten kaffekopp innimellom, kino med Ronny'en, kaffe med Åse til Ronny'en, enda mere kaffe med Denise, vorspiel i Casa de Melkeplassen, morsomme dansefyrer på studenten, mere øl, vorspiel i Erik Pontoppidansgate (jeg har sansen for det etternavnet altså!), tequila, mere Scotsman og enda mere øl. Også en liten White Russian for å toppe det hele ;)
Deretter balanserte jeg meg, kofferten min, sekken min, boksen (bøtta:P) med risboller (som jeg hadde laget i Bergen for å ta med til Hønefoss - risbollene altså, ikke boksen) og posen med vørterbrød (til min far, som han minnet meg på å kjøpe sånn ca 18 ganger hver dag) inn på toget. Hvis jeg trodde jeg skulle slippe ustraffet fra tequilaen så tok jeg tydeligvis feil. Men jeg unngikk å spy ned hele toget, i det minste.
Så gikk turen til Hønefoss og dåp - men det er en annen historie.
tirsdag 25. mars 2008
Kjært barn...
..har mange navn, som det heter.
I påsken var jeg en dag i Tønsberg sammen med Amita og Anneli som var på besøk hos Anneli sin familie i Horten. På rusletur langs brygga ble vi stoppet av to utsendte fra Tønsberg Blad, de var på jakt etter "Fotofjes" til en bildeserie.
Sporty som vi er, stilte vi selvfølgelig opp (Det er jo litt morro å se seg selv i avisa, om en bare nettavisa, liksom..) og vi passet nøye på å stave navnene våre. Mitt eget navn blir gjerne gjengitt i varianter som Æivor, Evor, Eivår, Ivor, Øyvår og mere til. Klassisk blant døve, som ikke hører uttalen, er Evior.
Amita blir, egentlig logisk nok, ofte gjengitt som Anita, enda man poengterer at det skal være "m" og ikke "n". Anneli blir gjerne Anne-Li, Annelise, Anneline eller andre varianter av dette.
Så spenningen var stor da jeg fikk SMS fra Amita; "Sjekk fotofjes på tb.no og se kor oppfinnsom dem har vært på navnan på enkelte av oss :P"
Jeg klikket meg inn, og lurte på hva jeg ville finne.
Stor var forbauselsen da jeg så at de faktisk hadde stavet mitt navn riktig!
Amita var selvfølgelig blitt til Anita, jeg mistenker korrekturleseren for å ha hatt en finger med i spillet her.
Men toppen av kransekaka var vår kjære Annelis variant...
...Eller skal vi si Ancheri???
Den var ny, gitt!
De skal ha ros for at de fikk de to første og den siste bokstaven i "Anneli" riktig. Jeg lurer igrunnen mest på hvor "r" kom fra.. Fantastisk prestert av Tønsberg Blad!
For de som ikke tror meg så se her
I påsken var jeg en dag i Tønsberg sammen med Amita og Anneli som var på besøk hos Anneli sin familie i Horten. På rusletur langs brygga ble vi stoppet av to utsendte fra Tønsberg Blad, de var på jakt etter "Fotofjes" til en bildeserie.
Sporty som vi er, stilte vi selvfølgelig opp (Det er jo litt morro å se seg selv i avisa, om en bare nettavisa, liksom..) og vi passet nøye på å stave navnene våre. Mitt eget navn blir gjerne gjengitt i varianter som Æivor, Evor, Eivår, Ivor, Øyvår og mere til. Klassisk blant døve, som ikke hører uttalen, er Evior.
Amita blir, egentlig logisk nok, ofte gjengitt som Anita, enda man poengterer at det skal være "m" og ikke "n". Anneli blir gjerne Anne-Li, Annelise, Anneline eller andre varianter av dette.
Så spenningen var stor da jeg fikk SMS fra Amita; "Sjekk fotofjes på tb.no og se kor oppfinnsom dem har vært på navnan på enkelte av oss :P"
Jeg klikket meg inn, og lurte på hva jeg ville finne.
Stor var forbauselsen da jeg så at de faktisk hadde stavet mitt navn riktig!
Amita var selvfølgelig blitt til Anita, jeg mistenker korrekturleseren for å ha hatt en finger med i spillet her.
Men toppen av kransekaka var vår kjære Annelis variant...
...Eller skal vi si Ancheri???
Den var ny, gitt!
De skal ha ros for at de fikk de to første og den siste bokstaven i "Anneli" riktig. Jeg lurer igrunnen mest på hvor "r" kom fra.. Fantastisk prestert av Tønsberg Blad!
For de som ikke tror meg så se her
lørdag 22. mars 2008
Det snør, det snør...
Nå er det riktignok sol igjen men altså... - Folkens! Hvis dere så gjerne ville ha snø i påska, kunne dere ikke dratt på fjellet? Latt oss byjenter, hvis foreldre hadde skiftet til sommerdekk på bilene, være i fred?
Slik så det ut fra stuevinduet vårt igår:
Legg merke til den nesten nedsnødde bilen..
Lite grilling på verandaen i påska, ja.....God påske, alle sammen!
lørdag 8. mars 2008
Fy meg
Nå har jeg fått en del kjeft for ikke å ha oppdatert bloggen min lately, så jeg får vel krype til korset ;)
Har vært en del å gjøre i det siste, men jeg kommer sterkere tilbake :) For de som måtte lure så har de siste ukene mine bestått av artikkelskriverier, oppgaveskriving, CI-kurs, Hønefoss-besøk (Den lille har forøvrig fått navnet Vegard), lange dager på bilbioteket på Blindern, herlige skogturer med Bonita mm.
Har selvfølgelig også fått tid til litt morro innimellom, dere er herlige alle sammen, jenter :)
*tusle stille ut fra bloggen igjen etter å ha publisert denne:*
Har vært en del å gjøre i det siste, men jeg kommer sterkere tilbake :) For de som måtte lure så har de siste ukene mine bestått av artikkelskriverier, oppgaveskriving, CI-kurs, Hønefoss-besøk (Den lille har forøvrig fått navnet Vegard), lange dager på bilbioteket på Blindern, herlige skogturer med Bonita mm.
Har selvfølgelig også fått tid til litt morro innimellom, dere er herlige alle sammen, jenter :)
*tusle stille ut fra bloggen igjen etter å ha publisert denne:*
søndag 27. januar 2008
København-tur
18.-20. januar var Marit og jeg i København. Les forøvrig hennes blogg fra turen her.
Jeg er ganske elendig til å ta bilder, men det ble et par stykker..
Først: Hotellrommet på Selandia Hotel. Syns standarden var veldig bra til å være et billig-hotell. Tilogmed badekar fikk vi :) Men skal sies at frokosten hadde ganske lite utvalg av pålegg, litt kjedelig.
Jeg er ganske elendig til å ta bilder, men det ble et par stykker..
Først: Hotellrommet på Selandia Hotel. Syns standarden var veldig bra til å være et billig-hotell. Tilogmed badekar fikk vi :) Men skal sies at frokosten hadde ganske lite utvalg av pålegg, litt kjedelig.
Fredag kveld traff vi to venninner av Marit, og dro på pub sammen med dem. Hyggelige jenter :)
Lørdagen gikk mest med til shopping, det ble virkelig "shop til you drop"! Under ser dere hva jeg endte opp med:
Etter å ha hvilt litt gikk vi ut for å spise, vi bestemte oss for Hard Rock Cafe. Etterpå dro vi på samme puben som kvelden før (Denne puben fant vi forøvrig senere ut at var "Stedet der alle turistene og de som ikke kjenner utelivet i København går"..) Vi hadde løse planer om å forflytte oss til en nattklubb som skulle være bra, Vega, men vi var litt slitne begge to, og litt trøtte etter god mat og noen øl. Koste oss likevel på puben der :)
Søndag skulle vi besøke klinikken til Andreas Hildrum. Steg 1: Finne en metrostasjon, det gikk greit. Steg 2: Gå på riktig bane, det gikk også veldig greit siden begge metroene gikk dit vi skulle. Steg 3: Gå av på riktig stasjon, så langt alt vel. Steg 4: Gå til høyre opp bakken.... Ehmmm... Ja... Bakker i Danmark? Ved hjelp av et kart klarte Marit å se hvilken vei vi skulle, og her ser dere hva som var ment å være en bakke:
Søndag skulle vi besøke klinikken til Andreas Hildrum. Steg 1: Finne en metrostasjon, det gikk greit. Steg 2: Gå på riktig bane, det gikk også veldig greit siden begge metroene gikk dit vi skulle. Steg 3: Gå av på riktig stasjon, så langt alt vel. Steg 4: Gå til høyre opp bakken.... Ehmmm... Ja... Bakker i Danmark? Ved hjelp av et kart klarte Marit å se hvilken vei vi skulle, og her ser dere hva som var ment å være en bakke:
Men vi fant nå fram, og som Marit, så var også jeg imponert!
Deretter dro vi på loppemarked nærmere sentrum. Bildet ble voldsomt uskarpt, men det får bare være.
Så gikk turen til Kastrup, hvor jeg spent skulle smake Frappuchino for første gang :) Og jeg forstår godt hvorfor Marit likte disse greiene, må nok se meg om etter Starbucks neste gang jeg er i utlandet!Og Marit, det er du som skal ha takk for at du ville være med! Storkoste meg!
Velkommen til verden!
Jeg er blitt tante!!!
3 dager på overtid bestemte "Knerten" seg for at nå ville han ut og hilse på. Og da var han, akkurat slik hans far har vært hele livet, veldig utålmodig!
Bare to timer etter at min bror og svigerinne kom til sykehuset, var "Knerten" vel ute! Klokka var 08.58, og han var 52 cm lang, veide 3700 gram. Helt perfekt, med andre ord :)
Perfekt var det også at han meldte sin ankomst i såpass god tid at tante, bestemor og bestefar fikk kjørt avgårde til Hønefoss før visittiden. Han sov da vi kom, men det tok ikke lange tiden før han våknet og villig lot seg hilse på av både far og mors familie. Litt måtte han jo skrike, men det syns jeg han hadde all grunn til, slik som besteforeldrene plaget ham med blitzen. Slikt lys er jo selvfølgelig altfor skarpt for en helt fersk baby, så jeg forstår godt at han protesterte! :)
Foreløpig har han ikke fått navn, så det er fremdeles bare "Knerten".
3 dager på overtid bestemte "Knerten" seg for at nå ville han ut og hilse på. Og da var han, akkurat slik hans far har vært hele livet, veldig utålmodig!
Bare to timer etter at min bror og svigerinne kom til sykehuset, var "Knerten" vel ute! Klokka var 08.58, og han var 52 cm lang, veide 3700 gram. Helt perfekt, med andre ord :)
Perfekt var det også at han meldte sin ankomst i såpass god tid at tante, bestemor og bestefar fikk kjørt avgårde til Hønefoss før visittiden. Han sov da vi kom, men det tok ikke lange tiden før han våknet og villig lot seg hilse på av både far og mors familie. Litt måtte han jo skrike, men det syns jeg han hadde all grunn til, slik som besteforeldrene plaget ham med blitzen. Slikt lys er jo selvfølgelig altfor skarpt for en helt fersk baby, så jeg forstår godt at han protesterte! :)
Foreløpig har han ikke fått navn, så det er fremdeles bare "Knerten".
Abonner på:
Innlegg (Atom)
